Publisert 17 kommentarer

Periodisk Faste – kan det virkelig gi bedre resultater?

Når folk sier ”periodisk faste” (Intermittent Fasting – IF – på engelsk) så mener de egentlig ”skippe frokost og spise sen lunsj”. Det høres bare litt mer spennende ut å kalle det periodisk faste. Et vanlig periodisk faste oppsett er å spise sitt siste måltid nær leggetid ved midnatt, hoppe over frokosten, og deretter innta lunsj kl 12 på jobben dagen etter som første måltid.

Sammenlign dette med en gjennomsnittlig person som spiser middag rundt kl 18-19 og frokost kl 8 dagen etter. Det tilsvarer 1-2 timer lengre daglig periodisk faste enn den som følger ”periodisk faste”. De fleste av oss praktiserer altså periodisk faste, det er bare varigheten av fasten og tidspunktene på måltidene som er forskjellig. Det første måltidet kalles jo på engelsk for breakfast – break fast: å bryte fasten.

 

Det er imidlertid viktig å forstå hvordan biorytmen din fungerer når vi skal utlede praktiske anbefalinger.

Her er hovedpunktene fra artikkelen min: Skal du spise frokost eller ikke?

  • Det er fordeler ved å spise nok tidligere på dagen for å sikre overskudd og energi.
  • Det er fordeler ved å spise nok rundt treningsøktene til å sikre prestasjon, restitusjon og oppbygging.
  • På kort sikt kan det være fordeler ved å skippe frokost, men på lengre sikt kan det ha negative konsekvenser.
  • Det er fordeler ved å spise frokost, og ikke så alt for lenge etter at man har våknet. Det ser imidlertid ut til å være fordeler ved å spise en mer kaloririk lunsj, og gjerne en mindre og mer lettfordøyelig frokost. Det betyr imidlertid ikke at man må inhalere havregrynsgrøt eller eggerøre med en gang beina treffer gulvet om morgenen. Spesielt hvis man har våknet ved hjelp av alarm, vil det ta litt tid før kroppen våkner og da er det helt greit å vente 1-2 timer.
  • Det er også fordeler ved å ha et begrenset spisevindu (8-12t), men da bør fasteperioden starte på kvelden noen timer før leggetid og vare natten over, og ikke starte like før leggetid og vare til (sen) lunsj neste dag.
  • Et spisevindu på 3-4 måltider mellom kl 7-9 om morgenen til kl 19-21 om kvelden vil fungere best for de aller fleste.

De svært varierende effektene fra studiene kan forklares med at uregelmessig måltidstiming i seg selv har negative effekter:

De negative effektene på muskelvekst ser ut til å kreve 20 timers faste før de gjør seg gjeldende, der både mTOR signalering, det sentrale anabole genuttrykket, og BMR blir negativt påvirket. Tinsley et al. (2016) viste for eksempel at det var individuelle forskjeller, men i gjennomsnitt svært liten fordel på kroppssammensetning med et oppsett der unge menn inntok maten i et 4-timersvindu fire dager i uka, kombinert med et styrketreningsprogram.

Vekttap, proteinbalanse, stoffskifte, glukose- og insulinmetabolisme blir imidlertid ikke nevneverdig dårligere. Nedgangen i BMR er sjelden noe å bry seg om, men siden faste reduserer NEAT vil totaleffekten bli mer negativ. Nedgangen i mTOR aktiviteten er mer relevant desto mer avansert du er.

Forskning på Ramadan der folk faster mens solen er oppe finner også negative effekter på fysiske prestasjoner, men ta i betraktning at mange av studiene har dårlig design eller forstyrres av dehydrering fra væskerestriksjon. Overvektige tåler som kjent faste bedre, siden de har mer lagret energi som kan mobiliseres (glukose fra lever, fett -> ketoner – ref temaet Den Ketogene Dietten).

Moro et al. (2016) sammenlignet en såkalt Leangains, eller 16-8 periodisk faste (IF) protokoll (16 timers faste, 8 timers spisevindu), her referert til som tids begrenset matinntak (TRF) mot en vanlig diett, og fant bedre fettreduksjon, men ingen forskjell i muskelbygging eller -vedlikehold. Styrkeøkningene var identiske og relativt moderate, gitt at det var en 8 ukers studie, i begge grupper.

Testosteron, leptin og t3 (kontrollerer stoffskiftet) gikk ned i IF-gruppen, men ikke under vanlig diett – mens det var forbedringer i kolesterolnivåer og glukose/insulin styring ved periodisk faste.

Studiens design innebar vedlikeholdsnivå i kalorier, selv om det å redusere fettmasse og vedlikeholde muskelmasse vil tilsi at periodisk faste fremprovoserer et kaloriunderskudd. Potensielt vil du kunne spise mer uten å legge på deg hvis kaloriene er høyere.

Det er uklart basert på denne studien om periodisk faste er underlegen for muskelbygging, men det er sannsynligvis ikke underlegent for vedlikehold av muskelmasse i et kaloriunderskudd.

En tidligere studiegjennomgang konkluderte med at det var ingen klare fordeler med kaloriunderskudd via de populære periodisk faste modellene, sammenlignet med mer jevnt fordelte måltider (2), eller signifikante helsefordeler (2).

 

 

Den nyeste gjennomgangen på intermittent fasting/periodisk faste, antyder imidlertid at begrensning av kalorier på nattetid ved å spise middag tidligere og spre måltider over dagslys/våkne timer kan ha fordeler for helse, blodsukker/insulinkontroll og vektreduksjon. Dette måltidsmønsteret er mest sannsynlig bedre enn et periodisk faste mønster der mer kalorier blir spist sent kveld og natt.

Dette kan sannsynligvis kompenseres for ved å ha en sen treningsøkt, og dermed skape en buffer for innkommende kalorier, som i sin tur reduserer potensielle ulemper. Et kaloriunderskudd i tillegg til, eller uten trening, vil også føre til fordeler for helse og kroppssammensetning, selv ved spising på nattetid, som vist i mange studier på Ramadan-fasting.

 

Så min kvalifiserte gjetning er at når kalorier øker, vil fordelene ved periodisk faste være overlegen når du spiser hovedparten av maten på dagtid, men etter hvert som kalorier reduseres, kan forskjellene utjevnes (men likevel være til fordel for å spise mest på dagtid, da det er mindre forstyrrende for biorytmen). Dette kommer vi tilbake til senere i kurset.

Sitat fra studien: “Biorytmer forekommer over 24-timers lys/mørke klokkesykluser og inkluderer endringer i biologi og oppførsel. Desynkronisering av den suprachiasmatiske hovedklokken i hjernen og de perifere/omkringliggende klokker i lever, fett- og muskelceller kan øke risikoen for kroniske sykdommer. Næringsinntak ser ut til å være det dominerende timing-signalet for rytmene til perifere klokker, inkludert de som styrer metabolske effekter. Derfor kan inntak av energi utenfor det normale spisevinduet (dvs nattespising hos mennesker) nullstille noen av de perifere klokker og dermed forstyrre energibalansen. «

Periodisk faste der 1 eller flere dager i uka har lengre fasteperioder og/eller der man sterkt begrenser kaloriinntak (ned til rundt 25% av kaloriene) viser mindre lovende effekter og er sannsynligvis ikke bedre enn konstant, daglig kaloribegrensning. Når dager med høyere kalorier samkjøres med trening, kan det allikevel være at man oppnår noen fordeler.

Jeg har personlig havnet på et måltidsmønster der jeg spiser første måltidet rundt 8-9:00 og det siste måltidet rundt 18-19:00 med trening morgen eller midt på dagen, og syns det fungerer veldig bra både på forbedret fordøyelse, styrke og fettreduksjon), men dette vil selvsagt ikke være like praktisk eller mest effektive for folk flest sin daglige rutine og livsstil.

Anbefalt lesing:

Potential Benefits and Harms of Intermittent Energy Restriction and Intermittent Fasting Amongst Obese, Overweight and Normal Weight Subjects—A Narrative Review of Human and Animal Evidence

Flere studier har vist at faste eller sterkt redusert kaloriinntak annenhver dag, såkalt Alternate Day Fasting (ADF), kan gi bedre retensjon av muskelmasse og større reduksjon i fettmasse.

adf-comparison

I noen studier sliter imidlertid deltagerne med å følge opplegget over lengre tid da sultfølelsen blir nesten uutholdelig.

Catenacci et al. (2016) demonstrerte en fordel på rundt 1,1kg vektnedgang (ADF: -8,2kg, «vanlig» diett: -7,1kg) over 8 uker i overvektige personer, noe som ikke er spesielt imponerende. Oppfølging av deltagerne 24 uker etter at studien var avsluttet viste imidlertid at ADF-gruppen hadde lagt på seg mindre fett og mer muskler når de skulle klare seg på egen hånd, så på lengre sikt kan dette ha noe for seg som en livsstilstilnærming.

En meta-studie i 2016 konkluderte også med at ADF var mer fordelaktig for totalt vekttap, fettreduksjon og bevaring av fettfri kroppsmasse.

Hvis du vil utnytte de positive effektene av ADF men unngå de negative, anbefaler jeg lavkaloridager med PSMF eller tilnærmet PSMF. Menno har gode erfaringer med det, jeg har ikke så gode erfaringer med det – mulig fordi vi har litt ulike kundegrupper, men sannsynligvis også fordi jeg er mer opptatt av å innarbeide gode vaner og en livsstilstilnærming.

Jeg syns ganske enkelt at det å påtvinge lite kalorier på en aktiv person med lav fettprosent virker litt mot sin hensikt. Da er det bedre å la disse lavkaloridagene komme spontant og naturlig, fordi man ikke er spesielt sulten og/eller er mye på farten og omtrent ikke tenker på mat. Psykologien i det har åpenbart mye å si, for det å sitte hjemme og stresse med selvangivelsen gjør sannsynligvis at du tenker mer på mat enn om du er på storbyferie i Roma og koser deg med å se på alle severdighetene og/eller de pene menneskene.

Likte du artikkelen? Da vil jeg sette stor pris på om du deler den på Facebook (automatisk deling ved å klikke på linken).

image_pdfimage_print

17 kommentarer på “Periodisk Faste – kan det virkelig gi bedre resultater?

  1. Kan man få høyere insulinbelastning av å faste 14-16 timer PR døgn over lengre tid?

    1. Kvinner ser ut til å reagere negativt på lengre fasteperioder i forhold til insulinfølsomhet, det stemmer.

  2. Hei,
    Jeg er nettopp startet med periodisk faste. Dropper frokost og faster i 14 t iht anbefalt for kvinner. Følger et vektreduseringsprogram via VG Vektklubb i tillegg med ca 1359 kcl daglig. Tenker gå ned 10 kg, sakte men sikkert gå ned 0.5 kg i uken. Ikke så lett å spise 1350 kcl på den korte tiden og samtidig sunt. Tanker? Takk for svar 🙂

    1. Tanker om hva da? Kaloriene? Spisevinduet?

      Jeg syns ikke det er så lurt i lengden og skippe frokost, noe jeg skriver mye om her:
      https://borgefagerli.no/2016/02/15/skal-du-spise-frokost-eller-ikke/

      Kalorier kan jeg ikke uttale meg om, da jeg ikke vet noe om deg eller hvordan maten er sammensatt.

      1. Tusen takk for svar. Jeg er en helt normal busy mamma i 40 årene 1,72 og 78 kg, trener lite-kun maks to raske gåturer i uken hvis tid, derav kun 1350 kcl. Har tidligere hatt god erfaring med kaloriunderskudd, men nyskjerrig på kombinasjonen periodisk faste og kaloriunderskudd. Lite nye artikler om effekten av periodisk faste, funker det kun for de som trener mye? Det er mange nettsteder for trening som skriver om det? Googlet bare og fant dine interessante artikler om det. Passer meg egentlig bra da jeg kan gå lenge uten sultfølelse, spesielt om morgenen, så er nesten for godt til å være sant om det virkelig funker. Glad i å bake og lage god mat derav vektoppgang hehe.. Jeg har et normalt forhold til mat og vil bare tilbake i til ca 70 kg. Vil det ha noe effekt med periodisk faste i tillegg til vektreduksjon? Takker for svar!

        1. Jeg vil heller si at det fungerer bedre for de som trener mindre og som har mer fett å ta av. Under faste må kroppen tære på egne lagre, og da må man ha en del lagre å tære på – det har ikke en person med svært lav fettprosent som i tillegg har høy treningsmengde, de vil ligge å vippe på kanten av en opplevd energikrise i kroppen – og roppen er en fantastisk overlevelsesmekanisme formet over millioner av år, og har mange innebygde mekanismer for å passe på at du er i stand til å føre genene dine videre.

          Faste på morgenen kan fungere for noen, en periode, men som jeg skriver i artikkelen jeg linket til kan det også medføre at forbrenningen går ned (både metabolismen og det spontane/ubevisste energiforbruket), og at «vinninga går opp i spinninga». Dette har med kontroll av biorytmen å gjøre, der kroppen fungerer optimalt når dagslys, bevegelse og matinntak er synkronisert. Det er ikke dermed sagt at du må spise frokosten med en gang du står opp av senga, men det er lurt at det skjer innen et par timer.

          Det motsatte mønsteret (å spise frokost men skippe kveldsmat) var det aller mest effektive når de testet ut dette på to grupper – og det ser også ut til at forbrenningen holdes høyere. Ulempen, hvis vi skal kalle det det, er at det tok 7-12 dager å tilpasse seg det – men når deltagerne i studien gjorde det, så foretrakk ALLE det nye spisemønsteret. I dette tilfellet var det faktisk snakk om å også skippe middag og kun spise all mat over 6 timer, men det er jo noe upraktisk for i samfunnet vi lever i idag pga det sosiale aspektet, så min anbefaling, som de aller fleste av kundene mine trives på, er å spise frokost innen 1-2t etter de har stått opp, og siste måltid innen 3-4t før leggetid (jeg spiser selv siste måltid kl 17-18) – der alle måltider er proteinrike.

          https://medium.com/lifeomic/late-dinners-make-you-sicker-a-case-for-breakfast-and-early-time-restricted-feeding-8e2e0955fa44

          1. Tuuusen takk for tiden din og utfyllende svar! Det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg forsøker meg på første måltid kl 10 og siste senest kl 20, kanskje enda tidligere en periode fremover.

  3. Hei 🙂

    Hvordan er det med sukkerfri tyggis/brus/pastiller etc? Kan dette spises/drikkes under «fastevinduet»? Eller er det kun vann som gjelder utenom «spisevinduet» 🙂

    1. I utgangspunktet skal det ikke ha noe å si, dvs det tilfører jo ikke kalorier. Men poenget med periodisk faste er jo tross alt å dempe sultfølelse og sug, og det å spise søte ting – selv om de er sukkerfrie – vil jo da være mot sin hensikt og kan ofte trigge lysten på noe mer. I tillegg vet vi jo at bl.a. sukkeralkoholer som brukes i slike ting kan påvirke mage og fordøyelse, så det i seg selv burde være en argument.

    2. Har holdt på med IF i ca 2 mnd nå, og gått ned ca 8 kg, (min mann 8 kg på 1 mnd) jeg føger og leser mye de amerikanske studiene og følger De. JASON Fung i Canada mm. I følge han og flere andre er det ikke faste (og man mister mange av fordelene og helsegevinstene) ved å innta de matvarene du nevner. Det er kun «tillat» med vann, grønn te, og kaffe. Sukkerfrie alternativer, altså aspartam ol. øker insulinet (som er det hormonet som i de fleste tilfeller er årsaken til (når det er for mye/for høyt) til fedme og f.eks type 2 diabetes. mm. Det utsetter også kroppen i å komme i den fasen hvor den bruker fett som energikilde (som kroppen gjør når den produesere ketoner)

  4. Hei!
    Først må jeg bare si tusen takk! For at du er tilgjengelig slik som dette og legger ut så mange gode artikler med tips til oss som googler oss ihjel (hehe). Jeg har hold på med periodisk faste (16/8) i omlag to uker nå, trives veldig med det. Jeg er en av de som skipper frokost og da heller spiser første måltid mellom 13-15 og neste/siste da 18-21. Jeg føler det fungerer veldig bra for meg, men nå har jeg sluttet å føle metthetsfølelsen. Jeg prøver å spise riktig mengde med mat, men mens samboeren min (som alltid blir mett lenge etter meg) blir stapp mett kan jeg bare fortsette å spise. Har forstått at jeg må stoppe meg selv og heller bare passe på mengden… Det jeg da lurer litt på er om du vet hvorfor jeg ikke blir mett?
    Jeg lurer også på hva du tenker om at jeg ikke trener. Jeg er i midten av 20-åra, veier 98 og er 1.78 høy (derav litt ekstra og ta av hos meg). Jeg er ikke spesielt gla i å trene og syntes det er veldig tiltak. Om jeg skulle startet å trene hadde nok det blitt gruppetrening (som feks spinning). Har du noen gode tips til hvordan jeg evt kan begynne å trene uten at jeg er veldig bevist på det? Eller om jeg ikke trenger å trene men heller må følge bedre med på matinntaket så tar jeg gjerne imot tips!

    1. Takk for hyggelig tilbakemelding 🙂

      Jeg ser to problemer med planen din. For det første kan periodisk faste på sikt skape problemer for noen kvinner, dette av evolusjonære grunner – dvs de samme forbedringene i blodprofil og insulinfølsomhet man ser hos menn er ikke like vanlige hos kvinner. Min teori er at dette kan komme av at kvinner er mer sensitive for det kaloriunderskuddet som oppstår ved et periodisk faste mønster – det er jo kjent for å kunne undertrykke matlysten.

      For det andre er det nå gode studier som viser at det å spise mer kalorier tidligere på dagen kontra senere på dagen er langt bedre for absolutt alt (både fettreduksjon og helseparametre) og dette er koblet opp mot vår biorytme, der mat bør følge dagslys og aktivitetsnivå. Så jeg ville frarådet å forskyve måltidene såpass sent. Jeg forstår at det å spise frem til kl 21 er mer sosialt akseptabelt i dag, men det er bare en av mange moderne vaner som er i direkte i konflikt med hvordan vi har levd gjennom titusener av år – det har aldri vært vanlig å spise et stort og energirikt måltid sent på kvelden – da skal fordøyelsen få «hvile» og mat som spises på denne tiden vil både forstyrre den naturlige fettmobiliseringen om natten, ulike hormoner som leptin, samt søvnkvalitet.

      I studier ser man også at alle som begynner å spise mer mat tidligere etter hvert foretrekker å spise sånn, for du vil merke det fysisk på kroppen at det er bra for deg:
      https://medium.com/@bradyholmer/early-to-bed-early-to-dine-how-time-restricted-feeding-etrf-may-benefit-health-b637379fb6e0

      Så for det første ville jeg faktisk oppfordret deg til å begynne å spise innen 2-3t etter du står opp. De første dagene vil det være tøft fordi du er vant til å spise såpass sent, men når du reduserer og til slutt dropper å spise mat sent så vil du også bli sulten om morgenen.

      Det siste måltidet bør spises senest kl 18-19 og kan gjerne være mer proteinrikt (kjøtt, fisk) og mindre fett/karbohydrater (jeg selv spiser dagens siste måltid kl 16-17).

      Så har det jo mye å si hva du spiser når du først spiser, og overordnet sett bør du spise proteinkilde som hoveddel av måltidet, der fettet følger med naturlig (du trenger altså ikke spise kyllingfilet eller torsk, spis kjøtt med naturlig fettinnhold) eller er matbasert (avocado, eller små mengder nøtter). Hvis målet er å gå ned i vekt, og på din høyde og vekt ville det vært en fordel, så unngår du stivelsesbasert plantekost og holder deg til grønne grønnsaker, bær – og så frukt som dessert hvis du har søtsug.

      Alle bør faktisk ha en eller annen form for aktivitet i det daglige. At du ikke er glad i å trene er vel mest fordi du både har blitt lat (inaktivitet fører til enda mer inaktivitet) og at du bør finne noe du liker å gjøre. Er det noe vi vet når det gjelder trening så er det jo at det er enklest å gjøre noe som forbrenner kalorier uten at du trenger å tenke at det gjør det – er det morsomt nok gjør du det fordi du får glede av det, ikke for noe annet. Hvis en time er for mye, start med korte gåturer i løpet av dagen, lær deg å danse (ja, ut av komfortsonen kanskje, men de fleste syns det er gøy), eller finn på noe annet – utfordre deg selv og prøv gjerne flere ting. Vi har alle vært nybegynnere en gang 🙂

  5. Lest mye om Periodisk faste (If) og bla. lest en del av publikasjonene til dr. Jason Fung som har skrevet The Obesity Code.
    Har nå fastet periodisk i ca 2 mnd. Og trener ikke noe spesielt, bortsett fra turer med hunder og litt yoga noen ganger i uken.
    Har gått ned ca 8 kg fra 72- 64 kg er 48 år og 170 cm høy. Hovedsaklig faster jeg 16 timer men innimellom både 18 og 20 og 24 t. Har også prøvd faste i 36 timer uten problemer. Jeg spiser hovedsaklig på kvelden, dvs fra ca kl 16 og frem til rundt midnatt, men det varier en del. (Men stoet sett aldri mer enn 2-3 måltid og da et hovedmpltod og evt. 1-2 små)
    Det er lenge siden jeg har følt meg bedre, mer energisk, økt energi etc. Har en utrolig bra søvn, føler meg mer opplagt og konsentrert. IF er bare helt perfekt for meg. (Også min mann på 52 år som har gått ned 8 kg på 1 mnd.) Vi er begge kommet i bedre form og føler oss mer opplagt. Har ingen eller liten problem med sultfølelse, blir fortere mett, og langt mindre eller ingen sug og behov for sukker/karbohydrater.

    Tidligere når vi spiste «normalt» gjennom hele dagen, frokost, lunsj etc hadde vi større behov for å «snacke» mellom måltidene, og var mer fysen på sjokolade, og andre kalori-rike matvarer. 👍🏻😁💪

    1. Jeg kjenner meget godt til Dr Fung, og han har dessverre blitt ganske kjent for å misrepresentere forskning rundt IF.

      I seg selv er det ikke faste som er hovedmekanismen – selv Martin Berkhan, som har blitt kjent som selve «gudfaren» av IF, ga jo opp å skrive boka si om dette temaet og nevnte det kun som en tilleggsstrategi i Leangains boka han utga for noen måneder siden.

      Det som gjør IF så effektivt er at det gjør det enklere å redusere totalt energiinntak. Menneskets fysiologi er bedre tilpasset større og færre måltider, etterfulgt av lengre fasteperioder.

      I fasteperioden oppnår vi også varierende grad av ketose, en tilstand der kroppen må bruke fett og ketonlegemer (omdannet fra fett) som drivstoff i stedet for glukose – en adapsjon vi blir født med (babyer oppnår ketose kun et par timer etter å ha spist). Dette gjør oss bedre såkalt «metabolsk fleksibel» – vi gjenoppretter evnen til å bytte mellom drivstoff avhengig av behov, i stedet for å være kronisk styrt av blodsukkeret vårt.

      I forhold til Periodisk Faste mønster kan vi si med rimelig stor sikkerhet at det verste er å spise mye sent på kvelden, når fysiologien skal falle til ro. En rekke studier viser både bedre vektreduksjon og søvnkvalitet når middagen spises tidligere og/eller er mindre i størrelse – med hovedparten av matinntaket synkronisert med dagslys og aktivitet, dvs større frokost og lunsj.

      Etter en tilvenningsfase foretrakk faktisk ALLE studiedeltagerne dette spisemønsteret, inkludert de som tidligere foretrakk å spise sent:
      https://medium.com/@bradyholmer/early-to-bed-early-to-dine-how-time-restricted-feeding-etrf-may-benefit-health-b637379fb6e0

      Jeg har selv også svært gode erfaringer med dette, og langt bedre enn tidligere når jeg skippet frokost, spiste sen lunsj og siste måltid kl 21 eller senere. Jeg mener imidlertid at man ikke trenger å gjøre seg helt sosialt spedalsk og gjerne spise middag kl 16-18 med familien forøvrig – det er det jeg selv gjør, men kveldsmat bør utgå permanent.

      Fordeler:
      – bedre og dypere søvn
      – bedre fordøyelse
      – bedre vekt- og fettreduksjon
      – bedre muskelmasse
      – bedre blodkolesterol, insulin og blodsukker
      – bedre biorytme, som i sin tur påvirker alle hormoner og næringspartisjonering i kroppen positivt
      Bare for å nevne noe…

      Til syvende og sist er det personlige preferanser som betyr mest, og så lenge det dere gjør nå fungerer bra har jeg ingen grunn til å si at dere skal slutte med det – men jeg syns det er greit å formidle både egne erfaringer med det dere gjør nå vs. det jeg har bedre erfaringer med nå, og det som foreligger av nyere og mest oppdatert forskning.

  6. Noen høyst subjektive betrakninger: Driver på med 16/8 pr tiden,og føler stort velbehag med å faste i minst 16-18 timer. Er nettopp blitt pensjonist,og styrer tida mi sjøl. Som yrkesaktiv drakk jeg kaffe og tok tran til frokost.. Har alltid hatt stort væskeinntak, vann med litt eplecidereddikk, slik at jeg aldri har vært dehydrert. Første måltid til lunch, kl 11-12 med «fornuftig» matpakke, proteiner og grovbrød, litt grønt, og ikke for mye mat. Frokost og lunch har alltid gjort meg dorsk og trøtt. Sånn fungerer min kropp, men det er store individuelle forskjeller. Som lærer i 40 år, har jeg sett mye av sultne elever uten enegi, og med energi fra hurtige karbohydrater. Vel, som pensjonist sov jeg lengre,og gleda meg over sene kvelder med en godbit eller to. Gikk selvsagt opp i vekt, ble veldig nøye meg hva jeg spiste, forholdt meg til kalorier og næringsstoffer, og det ga resultater på vekta. Men Gud bedre for en kamp! Hadde plutselig lyst på frokost,ble sulten og kvalm, hadde lyst på mat fra mårra til kveld. Så til poenget: Etter et par dagers tilvenning, gjør 16 -18 timers faste at jeg ikke verken føler meg sulten eller oppblåst. Ikke har jeg lyst på søtt og salt snacks heller. I stedet gleder jeg meg til å lage middag/kvelds , uten å forgå av sult. Min kropp trigges av småspising, og både tarmer og hjerne har det mye bedre uten mat størstedelen av døgnet. Jeg spiser mitt siste måltid kl 22-23 på kvelden.😊

    1. Takk for tilbakemeldingen, flott å høre at du har funnet noe som fungerer for deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *