Mitt navn er Børge Fagerli, og jeg er lidenskapelig opptat av å få det beste ut av det fysiske, mentale og det sjelelige potensiale som ligger i oss alle.

I mine barne- og ungdomsår var jeg veldig tynn og spinkel, og ofte syk med astma, bronkitt og allergi. Jeg var ikke akkurat det naturlige førstevalget når vi skulle fordele fotballagene og spille på løkka, for å si det sånn.

Min sterkeste muskel var hjernen min – jeg lærte å lese når jeg var 4 år gammel og kunne mattebøkene til pappa, fra når han gikk på videregående skole, allerede i 3.klasse.

Resultatene kom da jeg knekte «koden» på kosthold, trening, og enda viktigere (enn jeg selv trodde), livsstilen min (stress, søvn, biorytme) og det mentale aspektet. Da jeg forstod at det var en sammenheng mellom både det jeg gjorde, tenkte og følte.

De siste årene har jeg gått mer og mer i en holistisk retning, der forståelsen av hvordan vår egen opplevelse av omverdenen kan påvirke utfallet vårt, både på det fysiske plan og hva som skjer med omgivelsene våre.

Mitt livs største endring skjedde da jeg for snart 3 år siden ble pappa for første gang.

Jeg ble langt klarere på mine egne prioriteringer og kjerneverdier, og jeg ble kjent med meg selv på en helt ny måte.

Det ble naturligvis også veldig viktig for meg å være et godt forbilde for sønnen min, enda viktigere enn det som hadde vært viktig før, nemlig å løfte tunge vekter eller ha det andre definerte som “suksess”.

Gjennom farsrollen har jeg virkelig fått kjenne på at det å løse utfordringer er det som gjør at man utvikler seg i en positiv retning.

Det å sørge for å få nok søvn, et godt kosthold, trening, stressmestring, balansering av utdanning, jobb og familie kan til tider bli veldig utfordrende.

Man vil jo gjerne alltid sørge for at alle rundt seg har det bra hele tiden, men det har blitt mer og mer tydelig for meg at hvis jeg ikke tar vare på meg selv først har jeg ikke overskudd og energi til å ta vare på andre.

Du kjenner kanskje til den metaforen om å ta på seg oksygenmasken på et fly før du hjelper andre? Den er svært treffende her.

Det er ikke egoistisk å tenke at man må ta vare på seg selv først, det er faktisk selve grunnlaget for genuin trivsel.og den genuine trivselen gir tilstedeværelse og en positiv energi som kommer alle til gode.

Det er helt naturlig for meg å være coach og veileder, og da spesielt for deg som er på samme sted som meg i livet.

Min store lidenskap er å finne ut hvordan jeg kan hente ut det unike og iboende potensialet i mennesket jeg jobber med…inkludert meg selv.