Jeg merker at jeg kan bli litt irritert når noen lirer ut av seg slike standardfraser, for det vitner om liten eller ingen forståelse både for det komplekse biologiske maskineriet som menneskekroppen er, og hvor mye bevisste og ubevisste mekanismer som er involvert i vektregulering.
En større oppsummering av eksisterende vitenskap og kunnskap på området sier at det å opprettholde en viss kroppsvekt er et samspill mellom:
- Homeostase: forbrenningen via kroppens og hjernens regulering av energibalanse basert på kaloriinntak, metthetssignaler og setpoint, samt hvor effektivt kalorier styres til energiproduksjon vs. lagring
- Miljømessige: tilgang på mat, matkvalitet, smakfullhet, påvirkning fra andre
- Adferd og handlinger: hvilke valg du tar, hvilken livsstil du har forøvrig, stress, søvnkvalitet og mye mer
Vektreduksjon motarbeides ved at kroppen både kan nedjustere stoffskiftet, redusere motivasjonen til å bevege seg, og øke lysten på smakfull mat med høyere energitetthet. Det kan derfor være vanskelig å motarbeide de biologiske tilpasningene kun med adferd og handlinger, da kjemper man en kontinuerlig kamp mot sin egen kropp. Det er naturlig nok også et emosjonelt og stressrelatert bakteppe her, noen tyr til mer smakfull og energirik mat som trøst eller belønning, spesielt når de opplever stress – enten pågående eller som ulmende følelsesknuter fra tidligere opplevelser som ikke har blitt bearbeidet skikkelig.
Selv om vi kan si at energi inn – energi ut har stor betydning, kommer vi bare et stykke på vei med bevisst regulering av dette.
- Spis mer næringsrik mat som metter mer (frukt og bær, nok protein – enten fra vegetabilske eller animalske kilder), avocado, nøtter og forøvrig fett som følger naturlig med matvarer) men som du også liker å spise
- Mat som du lager selv sånn at du vet hva som er i det og ikke er manipulert for å være ekstra smakfullt eller kaloririkt. Dette lurer hjernen til å tro at du trenger mer enn du egentlig gjør.
- Beveg deg mer, helst med spontan og lystbetont aktivitet som du syns er givende og morsomt. Tvinger du deg selv til å trene for å forbrenne kalorier vil det ofte slå tilbake på deg.
På ubevisst nivå kan vårt eget selvbilde/selvtillit og hvor mye kraft vi gir mat over dette ha stor betydning. Med det mener jeg at hvis du anser mat for noe skummelt og farlig som kan gjøre deg feit og ulykkelig, så vil du kjempe en tapende kamp – i tillegg til at det selvfølgelig bare er en tullete idé. Det ironiske er også at folk som mislykkes mest med “dietter” gir mat denne kraften over seg, og at de som holder seg slanke anser mat som noe som absolutt kan gi sporadisk nytelse, men som først og fremst er drivstoff – og sjelden har de noen spesielle begrensninger rundt det. Jo mer du begrenser, jo større vil tendensen være til å crave det du nekter deg selv – uansett hvor sunt/usunt det måtte være.
Dessuten er sunt og usunt kun merkelapper vi har gitt enkelte matvarer, og avhengig av hvem du snakker med kan “sunt” være så forskjellig. Er du veganer er en biff usunt. Er du tilhenger av steinalderkost er en potet usunt. Og alt midt i mellom. Si meg en matvare du anser som “sunn” og jeg kan vise eksempler på at enten en kostholdsfilosofi eller en studie har vist at den matvaren kan være skadelig for deg.
Bare tenk på det sånn: hvis det virkelig var sånn at det er maten eller spesifikke matvarer i seg selv som er usunn/farlig/skadelig – enten det er frityrstekte Oreo-kjeks, sukker eller til og med banan (som noen faktisk går rundt og tror at du må holde deg unna hvis du vil gå ned i vekt) – så ville jo alle hatt et problem, for et eller annet sted i verden er det en folkegruppe som spiser denne maten regelmessig uten å være overvektig eller syk.
Det emosjonelle og stressbaserte bakteppet kan kreve mye mer jobb for å bearbeide, så det blir litt mye å skulle dekke her, men som overskriften sier – det er ikke så enkelt som å bare si at du skal spise mindre og bevege deg mer.
Vi må innarbeide både gode livsstilsvaner – der gode matvalg står sentralt – men også respekter og anerkjenne vår emosjonelle helse, der det handler like mye om hvilket forhold vi har til oss selv, maten vi velger å spise, og menneskene og miljøet rundt oss.