Hva er best? Skal du spise veganer/vegetarianer kost, raw food (råkost), paleo/steinalderkost, lavkarbo eller ketosediett? Kanskje du bare skal la være å spise i det hele tatt i ren forvirring over hva som er riktig? Neida, les videre – for jeg har kanskje svaret.
Beklager å måtte lure deg med overskriften – men jeg må avsløre allerede nå at den perfekte dietten som passer for alle – til alle tider – eksisterer ikke.
Premisset i denne artikkelen er intuitivt logisk – se heller på hva dine tipp-oldeforeldre spiste, og det er større sannsynlighet for at du vil finne nøkkelen til optimal helse. Jeg har alltid syns det var noe som virket unaturlig ved å skulle spise ananas midtvinters her i kalde Norge. Jeg syns imidlertid Stephen Le har dratt det litt for langt i boka si og uttalelsene i artikkelen, mens Nabhan (også nevnt i artikkelen) i boka Food, Genes and Culture: Eating Right For Your Origins virker mer reflektert og med et bedre vitenskapelig fundament – hvis du skulle ønske å lese mer.
Hva du skal spise vil avhenge både av hvor du bor og hvilken sesong det er – og hvilken livsstil du har, selvfølgelig.
For eksempel har de fleste asiater intoleranse for melk (genetisk mangel på laktase-enzym), Okinawa som tradisjonelt har vært hjem for flest hundreåringer opplever nå en forkortet forventet levealder med flere tiår på dagens kosthold som domineres av fettrik mat, mens en Eskimo stortrives og får bedre helse ved å konsumere kilovis av fettrikt kjøtt.
Når jeg tidligere spiste mye ris og magrere kjøtt og kylling var kolesterolet mitt skyhøyt, jeg har alltid vært litt sensitiv for såkalte FODMAPs i karbohydratkilder, og jeg hadde generelt mer vondt og inflammasjon i muskler og ledd. Genforskningen er fremdeles på barnestadiet, men gentester jeg har tatt har avdekket at jeg for eksempel fungerer bedre på et kosthold med mer mettet fett, at jeg tåler melk svært godt, og at for eksempel olivenolje ikke har den helsepromoterende effekten på meg som man skulle forvente.
Fra artikkelen:
«Nabhan argued there are interactions between our genes and the food we eat. Crete’s version of the Mediterranean diet, for instance—local vegetables, whole grains, little meat, and lots of olive oil (more than 25 litres per person a year)—conferred longevity and famously low rates of heart disease on its population. Northern Europeans placed on the Cretan diet for a study couldn’t seem to metabolize that much olive oil in the same way. “After centuries of consuming the largest quantities of olive oil of any peoples in the world, Cretans have evidently developed a genetic adaptation to the oil. Growing research shows that responses to high-fat diets depend on the form of the lipoprotein gene carried by people, Nabhan points out—and “the kind of oil produces different responses among different ethnic populations.””
Det stemmer bra med at jeg har typisk nordiske gener, og at mine forfedre gjennom tidene har primært levd på mat fra havet, skogen, vidda og det utvalget av grønnsaker og bær som vokser her nordpå. Derfor føler jeg meg også best når jeg spiser rotgrønnsaker, bær og tradisjonsrik mat som er syrnet og fermentert, røkt, gravet og speket, som vi har gjort her nordpå gjennom tusener av år. For meg har mye kunnskap ofte vært et hinder for min helse og framgang, for når hodet fylles av ’må, burde og skal’ fra vitenskap, eksperter og media vil man glemme å lytte til kroppens naturlige instinkt, og evnen til å tolke signalene den gir deg.
Legen undret seg stort over den dramatiske forbedringen på blodprøvene mine der det dårlige kolesterolet var nesten halvert, og kunne heller ikke fatte at jeg hadde fått det til med å spise sånn som jeg fortalte at jeg hadde gjort. Så kanskje du har hatt suksess med lavkarbo, men at du i så fall bør tenke over at du er genetisk disponert for det – at det sannsynligvis fungerte best for deg gjennom vinteren – og at din venninne med klassiske greske trekk og mørkere hudtone ikke nødvendigvis vil oppleve like positive effekter av det.
På sommeren spiser jeg imidlertid mer karbohydrater og magrere proteinkilder – i tråd med hva mine forfedre hadde tilgang på gjennom sommerhalvåret – da naturen også tærer på fettreservene som er akkumulert gjennom vinteren. Mot høsten blir laksen fetere og elgen når sin høyeste kroppsvekt, og da kan det også være naturlig å begynne å øke fettandelen i ditt eget kosthold hvis du er av Nord-Europeisk avstamming.
Så lærdommen i dette er ganske enkel: De fleste av oss har i dag tilgang til all verdens mat i butikkene, så i stedet for å hive deg på den nyeste trenddietten, tenk over hvor du og dine forfedre kommer fra, og søk opp hvilket kosthold som dominerte der gjennom sesongene. Har du blandet genetisk opphav kan du finne ut hva slags gener som dominerer hos deg, for eksempel via den omfattende tjenesten 23andme.
Likte du artikkelen? Da vil jeg sette stor pris på om du deler den på Facebook (automatisk deling) og Delta i diskusjonen hvis du har noen spørsmål.
Never dull. Great work Borge! I will be getting a 23andMe ASAP. As an aside, I’m sure genetic variances have some role in training styles, yes? 😉
Most definitely. 🙂
Hei! Fantastiske artikler Børge, men når kommer boka? Jeg har gått rundt å ventet på den nå i godt over et år. Er den fremdeles i planene? Gleder meg til å lese den!
Det vil ikke komme noen bok om Biorytme, det prosjektet er skrinlagt av ulike årsaker – mest av alt at det fremdeles er så mange individuelle faktorer at det vi har av forskning bare kan peke mot noe så enkelt som at det er lurt å spise hovedparten av kaloriene sine synkronisert med dagslys og aktivitet.
Fett forbrennes bedre som energi tidlig på dagen enn på kvelden (men dette ivaretas også av at man spiser siste måltid tidligere). Karbohydrater følger aktivitetsnivå generelt. Protein bør være høyere etter trening og i siste måltid. Sånn – det var boka kort oppsummert 😀
Neida, det kan selvfølgelig gjøres mer nyansert – men jeg ser heller på dette med biorytme som del av et større perspektiv på hvordan man skal planlegge dagene sine ift mat og trening, jeg så ikke at det passet å lage en egen bok om det og hevde at det har større betydning enn det egentlig har – i hvert fall ikke før vi har forskning som viser at det er det. Vi vet kun at det er lurt å spise mat synkronisert med dagslys og aktivitet, og at det å spise mye mat sent er negativt. Timingen og fordelingen av makronæringsstoffene vet vi mindre om.