Epidemiologisk forskning der en ser på sammenhenger i store befolkningsgrupper er en av medias favorittkilder til informasjon om kosthold og ernæring. Resultatet er at du blir bombardert med feilinformasjon.

Kunnskapens fastfood

Sakene er lett å skrive, lett å lage tabloide vinklinger på og lett å få folk til å lese.

Studiene er også enkle og rimelige å gjennomføre – en har store datasett med informasjon om hva en gruppe mennesker rapporterer de har gjort over tid, så bruker en statistiske metoder for å finne mulige sammenhenger mellom faktorene.

Om det er to egg i uken som er like ille som å røyke i forhold til kreftrisiko, supermat som reduserer risikoen for kreft eller den sunneste og usunneste maten du kan spise flyter mediene over med saftige overskrifter og lovnader om helse og sunnhet.

Problemet er bare at det ofte er svært motstridende beskjeder som presenteres. Det er forvirrende når en matvare er sunn den ene uken, usunn den andre og både helbreder og forårsaker kreft i lørdagsbilaget.

Mye av grunnen til dette er at det legges svake studier til grunn som ikke er egnet til å påvise årsakssammenheng. For å kunne si at x fører til y og ikke bare er assosiert med y må det gjøres gjentagende kontrollerte forsøk. Det er både dyrt og tidkrevende, og det blir sjeldent saftige overskrifter av det. Eksperter hentes inn for å mene noe om noe, og forvirringen blir komplett.

Gir alt kreft?

Schoenfeld and Ioannidis 2013 kaster lys på temaet på en fantastisk artig måte i «Is Everything We Eat Associated with Cancer? A Systematic Cookbook Review«

Det kan vitterlig virke som alt vi putter i munnen har vært assosiert med å enten gi kreft eller forhindre det. Schoenfeldt og Ioannidis valgte ut oppskrifter tilfeldig fra en kokebok, og samlet 50 ingredienser som de så scannet den medisisnke litteraturen på – mandler, bacon, krydder, biff, brød, smør, grønnsaker. 40 av 50 ingredienser hadde minst en studie bak seg. 39% av studiene konkluderte med at ingrediensen var assosiert med økt kreftrisiko, 33% konkluderte med redusert risk og 5% rapporterte ingrediensen var i grenseland. 25% fant ingen assosiasjon. Av de 40 ingrediensene hadde minst en studie erklært redusert eller økt risiko.

Konklusjonen blir ikke at alt forårsaker eller hindrer kreft i å utvikle seg – kreftforskning er et komplisert felt, og epidemiologiske studier på feltet kan ikke avdekke årsak om de ikke tas videre til kontrollerte kliniske studier. Feltet er enormt rotete, med veldig varierende metodebruk og rapportering. Det var også mer sannsynlig at ikke-signifikante resultater ble vist i abstractet enn bare i fullteksten. I pressemeldinger og abstract har forskere en tendens til å overdrive resultatene sine – og i møte med Captain Abstract som herjer på internett og i media blir resultatet full retard.

Les: Captain Abstract, brosciencens onde tvilling

Forskning viser..

Ved å gå gjennom 264 enkeltstudier viste 191 studier redusert eller økt risiko – fordelt på 103 på økt risiko og 88 på redusert risiko. 75% av disse assosiasjonene var svake eller ikke av statistisk signifikans. Meta-analyser viste kun 4 studier med økt risiko og 9 med redusert risiko.

Enkeltstudier viser altså mer dramatiske resultater enn systematiske gjennomganger av flere studier – og nå vet en av grunnene til at det er så stor forvirring og mye rot i rapporteringen fra studier i mediene.

Basert på epidemiologiske studier og enkeltstudier kan en ikke si særlig mye angående matvarers karsinogene effekt – og ser en på flere studier under ett blir bildet straks mer nyansert.

Gjennom å spekulere vilt og å rapportere ukritisk har mediene og andre en uendelig kilde til stoff for å forvirre og forbløffe deg – nesten helt uten grunn.