I følge skremselspropagandaen fra media og sosiale medier, er visstnok sukker noe som kan sidestilles med heroin, kokain og alkohol – men jeg vet allikevel ikke om noen som har vært involvert i alvorlige trafikkulykker rusa på saft, som sovnet inn i karamell-rus, eller begikk kriminelle handlinger for en iskrem-deal som gikk på tverke.
Sukker er et molekyl satt sammen av fruktose (fruktsukker) og glukose (det vi har naturlig i blodomløpet vårt), så det er ingenting kjemisk som tilsier at dette har noe med gift å gjøre. Brød, fullkorn og havregryn inneholder stivelse som er lange kjeder av glukose, og når dette fordøyes vil det frigi nesten like mye “sukker» som den samme mengden i sukkerbiter.
Flere celler i kroppen vår, spesielt hjernen, er storforbrukere av glukose – så det faller på sin egen urimelighet at det skulle være giftig for oss – og det finnes heller ingen forskning som tilsier at sukker i seg selv kan forgifte kroppen på noen som helst måte.
Helt tilbake i 1930 var det faktisk en mann ved navn Walter Kempner som kurerte mennesker for:
- overvekt
- diabetes
- høyt blodtrykk
- hjerte-/karsykdom
- psoriasis
- leddgikt
med en diett bestående av hvit ris, frukt/fruktjuice og raffinert sukker!
På samme måte som det å spise lite karbohydrater og mye fett i lavkarb/ketogene dietter, kan faktisk det å spise mye karbohydrater og lite fett – inkludert opptil 100-200g sukker per dag som Kempner anbefalte – også ha positive helsemessige konsekvenser.
En amerikansk forfatter og coach, Nathan Hatch, som jeg har jobbet med i det siste har kurert sin egen kreft i skjoldbruskkjertelen (som styrer stoffskiftet) og gått ned 30kg i vekt med opptil 250g sukker hver dag, i tillegg til store mengder frukt, bær, melk og proteinpulver – i det hele tatt mat som mange hevder både skal forårsake kreft og diabetes.
Forklaringen ligger i både noen snodige fysiologiske mekanismer der kroppen øker forbrenning og metabolisme når den får rik tilgang på kalorier, og når ulike forstyrrende elementer fjernes – slike som man finner mye av i prosessert mat og typisk junk-food – vil kroppen gi slipp på fett (som er den mest effektive måten å lagre kalorier til fremtidig bruk) og redusere inflammasjon.
Mye av helseproblematikken kan nemlig spores til den betennelsestilstanden – inflammasjonen – som oppstår hos mennesker som overkonsumerer kalorier (og da ofte kombinert med for mye stillesitting) slik at de blir overvektige.
Jeg skulle ønske at man kunne slutte å demonisere enkeltstående matvarer eller matvaregrupper, og heller begynne å motivere folk til å ta bedre matvalg og bevege mer på seg.
Det som kan drive overspising er heller når maten er veldig smakfull. Kombinasjoner av søtt, salt og fett gjør at vi forstyrrer kroppens metthetssignaler, og uten noen kalorikontroll vil vi spise mer enn vi har et fysiologisk behov for.
Smakfullhet vil drive dopaminnivåene, en nevrotransmitter (signalstoff) som gir en belønningsfølelse, en rus og et behov for å gjenta det som skapte denne dopaminboosten. Andre kjente ting som stimulerer dopamin er nikotin, alkohol og koffein – men også helt naturlige og “sunne” aktiviteter som trening, sex og fallskjermhopping. Ok, sistnevnte er ikke alltid naturlig og kan være særdeles usunt, men du skjønner hva jeg mener…
Enkelte mennesker er mer disponerte for denne dopaminrusen, og der noen kan bli avhengige av ekstremsport, trening – og sex – kan altså noen også bli avhengige av sukker og søt smak generelt. Når du stadig bombarderer dopaminreseptorene med dopamin, blir de nemlig gradvis mer og mer “nummen” – de mister følsomheten for dopaminsignalet, og det krever stadig mer for å oppleve rusen/belønningssignalet. Og vips, så kan man bli fanget i en ond sirkel – og når man har et kosthold med mye smakfullhet vil man spise mer enn kroppen trenger, og dermed legge på seg. Grunnen til at Walter Kempner nevnt tidligere kurerte mennesker, var at en slik diett – på tross av høyt sukkerkonsum – allikevel ikke var spesielt smakfull og folk endte med å spise mindre kalorier totalt sett. Det er når man kombinerer søtt med fett at det går galt, siden fett har over dobbelt så mye kalorier per gram som det sukker har.
Sødmen og smakfullheten generelt er det som skaper dopaminrushet, så man kan faktisk også skape avhengighet med sukkerfri brus – der kunstige søtningsmidler også er kombinert med koffein, som i seg selv også kan være avhengighetsskapende. Dette illustreres best hvis man forsøker seg på en dag eller to uten slike sukkerfrie bruser og kaffe – de fleste vil da ha dundrende hodepine og være så slappe og trøtte at de er helt ubrukelige.
Ved å bruke kunstige søtningsmidler kan man altså delvis kompensere for den “skadelige” effekten ved at man fjerner kalorikomponenten. Det er imidlertid også grenseverdier for hvor mye søtningsmidler man bør innta hver dag, og fremdeles handler det jo om en avhengighet av denne smakfullheten.
The dose makes the poison – hvor giftig noe er avhenger av dosen, og alt kan være skadelig hvis man får i seg for mye av det.
Det aller beste er altså å kun spise naturlig mat, der sødme fås fra frukt, honning, og lignende – og etter 3-4 uker vil man kunne gjenvinne evnen til å auto-regulere kaloriinntaket.
Når jeg har satt folk på slike matplaner, kun med føringer på hvordan måltidene skal settes sammen – men uten noen andre restriksjoner enn kunstig søtning eller raffinert sukker (frukt er da innafor) – har folk kunnet spise så mye de vil til hvert måltid og allikevel spontant gått ned mange kilo ren fettmasse.
Alt av søtsug har også forsvunnet. Hvis man da gjeninnfører sukker i en person med normal forbrenning og god helse vil “normale» mengder gå helt fint!